Liten

Mannen kjenner på korleis det er å vera den vesle guten:

”En blir klappet av noen som føler seg bedre. Ubehaget blir påtakelig når du selv er voksen. Da kommer det inn det med ære, å føle seg likeverdig. Nå føles det all right.”

Han ønskjer seg eit samfunn der ein kan vera svak på ein god måte.

Kvifor er det i orden å bli klappa for denne vesle guten? Kanskje fordi det er menneskeleg likskap og fellesskap mellom dei to? Heile dette drømmearbeidet starta med ein knusande forakt for den som er liten og redd. Den yttarleggåande store og brutale, altså oksen, er ute av bildet, og vi ser ein stor porsjon tillit, likeverdkjensle og aksept. Eller?

Liten og stor sikre saman

Mannen fortel om sikkerheit:

”Nå har gutten og jeg gått inn ei låvedør. Vi er i et rom med ved og redskap osv. Jeg må nærme meg han, slik at jeg kan snakke med han. Under en meters avstand. Om jeg vil ta på han, vet jeg ikke. Jeg tar han på ryggen og klapper han og sier at jeg var redd jeg også da jeg var liten, og det går ikke over.”

Det blir mindre og mindre avstand mellom liten og stor. Den store er ikkje ferdig med å vera liten og kan gi uttrykk for det, og den store kan ta vare på den vesle. Dei er i eit rom som handlar om varme og om handling.

Eg-personen forandrar innstilling midt inni teksta – frå å vera usikker på nærleik til å nærme seg sterkt!

Det er originalt å trøste med at det ikkje går over, men kanskje er det nettopp ei trøst at det går an å godta at det er som det er, at ein kan vera stor og vaksen og omsorgsfull og samtidig redd.

Korleis er det for den store mannen å vera så nær den vesle guten som han eingong var, og som han enda har i seg?

Vaksen mann og liten gut

Kva kan den vaksne mannen gjera for den redde vesle guten? Mannen fortel det slik:

”Jeg ville løpe fram og forstyrre oksen slik at han må snu seg og kikke på hvem det er, og så kommer gutten i sikkerhet. Jeg ville kanskje vært redd for oksen sjøl, og så ville jeg sjøl løpe i sikkerhet.”

Kommentar om teksta frå meg:

Nå er det liten forskjell på å vera liten og å vera stor. Dei to kan ha liknande kjensler og blir i same båt, dei kjem begge to i sikkerheit.

Spørsmål:

Kvar er dei? Kva gjer mannen nå?

Bli kjend med oksen!

Mannen seier til den vesle guten i drømmen:

”Du må nok prøve å bli kjent med oksen og skjønne at han ikke vil deg vondt og prøve å forstå hvorfor han gjør det han gjør. Og så vet du at du kan klare deg neste dag, sjøl om du har vært redd i dag.”

Kommentar om teksta frå meg:

Her ser vi at kontrasten mellom oksekreftene på den eine sida og redselen i guten på den andre sida ikkje er så skarp lenger. Nå er det mild godtaking av begge partar. Den som kjenner seg veik og redd, kan dessutan finne eit hjelpemiddel i kjennskap og forståing og kunnskap både om seg sjølv og om det farlege.

Spørsmål til mannen:

Dersom du går inn i drømmen som den vaksne mannen du er i dag, og ser på oksen og den vesle guten som du var i drømmen, kva gjer du da?