Posts Tagged ‘usikker’

Liten og stor sikre saman

november 19, 2010

Mannen fortel om sikkerheit:

”Nå har gutten og jeg gått inn ei låvedør. Vi er i et rom med ved og redskap osv. Jeg må nærme meg han, slik at jeg kan snakke med han. Under en meters avstand. Om jeg vil ta på han, vet jeg ikke. Jeg tar han på ryggen og klapper han og sier at jeg var redd jeg også da jeg var liten, og det går ikke over.”

Det blir mindre og mindre avstand mellom liten og stor. Den store er ikkje ferdig med å vera liten og kan gi uttrykk for det, og den store kan ta vare på den vesle. Dei er i eit rom som handlar om varme og om handling.

Eg-personen forandrar innstilling midt inni teksta – frå å vera usikker på nærleik til å nærme seg sterkt!

Det er originalt å trøste med at det ikkje går over, men kanskje er det nettopp ei trøst at det går an å godta at det er som det er, at ein kan vera stor og vaksen og omsorgsfull og samtidig redd.

Korleis er det for den store mannen å vera så nær den vesle guten som han eingong var, og som han enda har i seg?

Så kom endeleg ein bjørn

september 27, 2010

I natt var det ein bjørn i barndomsheimen min:

Ein bjørn går utan vidare roleg omkring i stua, på kjøkkenet, i spiskammerset. Han ser litt smalare ut enn eg trudde ein bjørn skulle vera, og han er nokså lys, nærmast kvit og litt grå. Eg er litt usikker på om han er farleg, men eg trur i grunnen ikkje det. Eg klemmer han endatil rundt snuten. Blir han terga nå? tenkjer eg. Går han til angrep? Men det gjer han ikkje.

Hei bjørn, velkomen! Kva kan vi få til nå, når du er med? Roleg og sterk, og kanskje litt farleg, dette liker eg! Det har vori lite av ville dyr i drømmane mine.

Denne gongen slår eg opp i Medicine Cards av Jamie Sams & David Carson, St. Martin Press, New York 1999, og eg finn bl.a. dette om bjørnen:

«Bear seeks honey, or the sweetness of truth, within the hollow of an old tree. In the winter, when the Ice Queen reigns and the face of death is upon the Earth, Bear enters the womb-cave to hibernate, to digest the year’s experience. […] To accomplish the goals and dreams that we carry, the art of introspection is necessary.»

«In choosing Bear, the power of knowing has invited you to enter the silence and become acquainted with the Dream Lodge, so that your goals may become concrete realities. This is the strength of Bear.»

«The time has come to regain your authority, for no one knows better than yourself what is proper and timely for your evolution.»

Og så er det enda mye meir til å bli modig og glad av! Har du ein bjørnedrøm, så les i denne boka! I boka kan du lesa om 52 dyr. Boka hører saman med ein dyrekortstokk som du kan trekke kort frå. Dersom du vil ha noko i tillegg til eller saman med drømmestoff, så føreslår eg Medicine Cards. (Boka må sannsynlegvis bestillast frå bokhandelen – iallfall var det slik ved det siste forsøket mitt.) 

Akkurat i dag var det fint at denne bjørnen dukka opp. Kanskje fortel eg kvifor. Seinare.

Er det andre som har drømt om bjørn? Det vil eg gjerne høre om.

Kva skal ein skrive på?

mai 22, 2010

Eg flyt av garde på twitter og blogg, og nå hadde eg nær svidd havregrauten att, og flyt eg meg bort, eller kva blir dette til, og i det heile tatt?

Bloggen opnar, bloggen fangar, han utfordrar, han gir nye rammer, han gir meg idear, han minner meg om noe eg har som eg kan ta fram, han gjer meg usikker, han kastar meg ut i det, han seier ja, han seier nei, eg gir han ein sjanse, og her sitt eg, og det blir ein soldag, og ja da, eg skal gå ut i den store grøne dagen med folk og kanskje fe.

Eg har fått ymse reaksjonar, også slike:

«Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil bruke livet mitt på den slags, men jeg har ingenting imot at andre gjør det.»

«Twitter og bloggar og kva ein kallar det, har eg funne ut ikkje er mine media.»

«Det er ikke fristende.»

Ein mann skriv at han har motstand mot å offentleggjera for «alle analfabetene på blogge-nettet».

Og Morgenbladet har akkurat hatt ein knusande artikkel om usosiale medium, om det offentlege som blir privat, og det private som blir offentleg.

Og kva er meir privat enn drømmar? Og kva er meir grunnleggande kollektivt? Inne eller ute eller både og? 

Eg kan vel rekne med at dei som les her og nå, iallfall kan tenkje seg å bruke litt tid på slikt som dette!

Kommentarar?