Posts Tagged ‘stemme’

To ulike drømmefigurar møtest

oktober 7, 2010

Kvinna med hundedrømmen (4. okt.) har laga ein dialog mellom to figurar i drømmen sin, ho med gaflane (KU) og ho med hundane (RU):

KU: Eg har tillit til at alt går an, alt er godt nok som det er. Og hei RU, er du ute og går med hundane dine. Lenge sidan sist, kor går det med deg? 

RU: Jau, er no i min heim med hundane, er lite ute blant folk. Eg har i grunn valt å mura meg inne i min eigen heim, eller sjølvmedliding? Dette kom eg på nettopp no, kanskje det er det det eigentleg er? Men eg trivst med det, det er så ukomplisert og ufarlig, trygt, ingen kjem inn og forstyrrar følelsane mine så eg kjem i ubalanse. Men korleis går det med deg, KU?

KU: Jau eg er fri til å skapa det eg vil, eg lagar kunst av det eg måtte ha lyst til, alt har sin verdi, det er så gøy. Eg leikar meg framover, synest heile livet er spennande, alle menneska eg møter på min veg, det er der utviklinga og inspirasjon foregår. Har du lyst å vera med på eit kunstprosjekt, hadde ikkje det vert gøy om me kunne gjort noko i saman, kanskje noko med hundar, hunden som mennesket sin beste venn?

RU: Jau, hadde sikkert vore gøy, men eg føler meg så låst, lite verd blant menneske. Kjenner meg lukka og låst, eg er livredd for menneska, veit ikkje om dei vil meg noko godt.

KU: Men kan ikkje me ta hundane med då, dei kan leda oss – kanskje kan me sjå på deira natur kontra menneskenaturen, finst det likheiter eller motsetningar? Hugs at alt har sin verdi.

RU: Jau, når eg kan ta hundane med så kan dette kanskje gå, jau, eg vil prøva. Kanskje me kan ta første møtet her hos meg, der det er tryggast, for eg er redd menneska, men ikkje dyra. Men kjenner at det er nok på tide å møta menneska no. Viss du kan vera med meg og støtta meg så er det supert!

KU: Ja, klart det! Klart du skal føla deg trygg, og eg er med deg, eg vil støtta deg slik at me saman finn ein god måte for oss begge, då kan me skapa dei mest fantastiske ting i lag.

No vart eg plutseleg obs på at dottera har heile tida stått i bakgrunn, kvar er hennar stemma – barnet si stemma? Dette kjem eg attende til, er for trøtt akkurat no, kanskje eg drøymer om ho i natt.

Dersom vi tenkjer oss at figurar i ein drøm viser sider ved drømmaren, så har det sanneleg vorti ein god samanheng inni henne ved hjelp av flyteskrivinga! Nå ser det ut til å handle om å ta i bruk ulike delar av seg sjølv. Gaffel-elementet peikte i den leia heilt frå starten av.

Men så var det dottera i bakgrunnen. Det er nok fleire lag i denne drømmen? Får vi høre barnestemma?  

Eksamensdrøm

oktober 1, 2010

Ein mann skriv:

I drømmen skulle jeg ta en eksamen. Jeg satt der og skrev i eksamenssalen. Spørsmålene var lette for meg fordi det viste seg at jeg hadde trent godt nettopp på de spørsmålene jeg fikk. Jeg følte meg som situasjonens herre. Jeg ble fort ferdig med det meste, og lurte på om jeg skulle gå tidlig eller ta en lengre pause for å se om noe kunne tilføyes etterpå eller om jeg hadde glemt noe.

Det ble til at jeg tok en lang pause. Men jeg satt ikke på stedet med vakt til stede, men befant meg snart ute på gaten og endte på en kafe. Først da ble jeg oppmerksom på at jeg i distraksjon hadde tatt med meg det jeg hadde skrevet på besvarelsen i vesken. Jeg ble sittende en god stund og gikk også innom et annet sted, så god tid trodde jeg at jeg hadde.

Men da jeg skulle gå tilbake oppdaget jeg at vesken var gjenglemt, og jeg løp innom de stedene jeg hadde vært. Men vesken var ikke å finne. Uff, da måtte jeg jo skrive besvarelsen fullstendig på nytt når jeg kom tilbake til eksamenssalen. Et raskt blikk på klokken viste at det ville bli knapp tid til det. Det var ikke noe annet enn å gå tilbake så fort jeg kunne, og prøve å få gjort mest mulig.

Men da jeg kom var studentene i ferd med å gå. Det hadde blitt oppdaget en feil i oppgavene og eksamen hadde blitt avlyst og skulle gjentas senere. Snakk om at jeg ble glad.

(Inndelinga i avsnitt er mi.)

Dette er ein drøm med mange hendingar og mange handlingar. Ein måte å finne ut av ein slik drøm på kan vera å spørja seg kva som er likt og eventuelt kva som er ulikt. Det beste er om drømmaren sjølv undersøker dette. Andre lesarar kan jo også prøve. Vi har ikkje alle saman same betydningsuniversa oppi hovudet og ikkje heile tida heller. Det kan forresten vera ein ganske vanskeleg tankeoperasjon å finne det underliggande like for ein serie med saker eller hendingar eller handlingar. Ei intellektuell utfordring, men morosamt synest nå eg!

Her kjem det som akkurat eg ser akkurat nå:

Det som stadig skjer i denne drømmen, er at det blir ikkje som ein skulle vente eller tru. Slik er det også for «jeg» i drømmen. Unntaket er i starten: Drømme-ego (= «eg» i drømmen) har trent på akkurat det han skulle; slik har han tenkt heilt riktig om framtida. Det stemmer perfekt! Men så sluttar det å stemme.

Han går ut der det ikkje er eksamensvakter. Han går på kafé midt i eksamen. Han har tatt eksamenssvaret sitt ut av eksamenslokalet. Han gløymer att eksamenssvaret og finn det ikkje att. Og så sluttar det også annleis enn venta. Det er altså stadig brot på det ein ventar. Til slutt blir det jo også sett strek over det som stemte så vakkert i starten! 

Lærdommen kan vera: Det er ikkje alltid som ein trur; det går ikkje an å rekne ut alt. I livet skjer det og skjer det ting. Ein kan ikkje utan vidare vera situasjonens herre, men så kan det uventa gå bra likevel!

Korleis taklar drømme-ego alt dette som skjer? Tenk før du les korleis eg vurderer det!

Eg synest han taklar alt det uventa bra: Han får god tid og tek pause, han blir ikkje oppskaka over at han har tatt med seg eksamenssvaret ut, han leiter etter det han har gløymt, han tenkjer ut korleis han skal bruke tida, han blir glad når det går betre enn han trur.

Kva seier så drømmen alt i alt?  Både at mye uventa kan skje, og også at ein kan flyte med, innrette seg etter forholda og ta kvar utfordring etter tur, og så kan det faktisk koma som ei gåve at det går bra til slutt. Det er ikkje alt ein må streva forferdeleg for å oppnå!