Liten

Mannen kjenner på korleis det er å vera den vesle guten:

”En blir klappet av noen som føler seg bedre. Ubehaget blir påtakelig når du selv er voksen. Da kommer det inn det med ære, å føle seg likeverdig. Nå føles det all right.”

Han ønskjer seg eit samfunn der ein kan vera svak på ein god måte.

Kvifor er det i orden å bli klappa for denne vesle guten? Kanskje fordi det er menneskeleg likskap og fellesskap mellom dei to? Heile dette drømmearbeidet starta med ein knusande forakt for den som er liten og redd. Den yttarleggåande store og brutale, altså oksen, er ute av bildet, og vi ser ein stor porsjon tillit, likeverdkjensle og aksept. Eller?

Mat, flørt, sjalusi

Ein mann fortel denne drømmen:

«Opplever meg selv som aktør i et fjernt samfunn, nesten som Svalbard. Jeg er en representant for myndigheter. Og jeg skal spise middag. Jeg må be om mat og sette i gang et stort kjøkken. Da blir det dyrt. Det var mørke bygninger. Det som jeg skulle sette i scene et skuespill. Og jeg trodde at noe av oppdraget var å flørte med en kvinne. Men det var også menn som kunne være sjalu. Prisen på middagen var et punkt, selv risgrøt kostet flere hundre kroner.»

Hei mann, korleis har du det i denne drømmen? Skjer det noe i drømmen, eller handlar det om noe som skal skje? Kva tenkjer du at det er å flørte?

Drømmer er kunstverk

Ola Winsvold kommenterer:
» Kunst er å skape bilder som beveger. Beveger kropp, sjel og samfunn. Alle ord og begreper er kunstverk. Drømmer er kunstverk. Vi er alle, hver for oss og sammen, kunstnere. Og verk er det som virker og det er virkelig.»