Framside og innside

Framsida på denne splitter nye boka er grunn nok til å legge ut eit spor:

http://oktober.no/nor/boeker/skjoennlitteratur/lyrikk_dramatikk/ti_liknande_versjonar

«Dikt som improviserer og motseier seg sjølv, dikt som syng og tvilar på sin eigen song, dikt som kommenterer si eiga tilbliving. Dikt som handlar om å bli til for seg sjølv og for andre, saman med andre og saman med seg sjølv.»

Og så ser eg fram til å halde boka i handa og opne ho og sjå kva som er der og korleis.

Liten og stor sikre saman

Mannen fortel om sikkerheit:

”Nå har gutten og jeg gått inn ei låvedør. Vi er i et rom med ved og redskap osv. Jeg må nærme meg han, slik at jeg kan snakke med han. Under en meters avstand. Om jeg vil ta på han, vet jeg ikke. Jeg tar han på ryggen og klapper han og sier at jeg var redd jeg også da jeg var liten, og det går ikke over.”

Det blir mindre og mindre avstand mellom liten og stor. Den store er ikkje ferdig med å vera liten og kan gi uttrykk for det, og den store kan ta vare på den vesle. Dei er i eit rom som handlar om varme og om handling.

Eg-personen forandrar innstilling midt inni teksta – frå å vera usikker på nærleik til å nærme seg sterkt!

Det er originalt å trøste med at det ikkje går over, men kanskje er det nettopp ei trøst at det går an å godta at det er som det er, at ein kan vera stor og vaksen og omsorgsfull og samtidig redd.

Korleis er det for den store mannen å vera så nær den vesle guten som han eingong var, og som han enda har i seg?

Ord i drøm

«2rvund Så pakka han saman orda. Smekka att koffertlokket, såg på dei og sa: Dei orda mine som dukkar opp i draumane dykkar, er ikkje lenger mine.»

Mm, her er det noe å fundere over… Fyrst trudde eg at «han» ser på orda, men det er vel ikkje slik det er. Det er nok folk der, tenkjer eg, folk som har hørt på «han». Ord her og ord der. Ord i forvandling. Ord avlar ord. Mitt. Ditt. Innestengde ord. Ord i søvne. Nyfødde ord. La dem vandre, fra den ene til den andre. Nettopp nå er ringen hos deg. Og jo mere vi er sammen.

Den siterte teksta er frå Twitter, Helge Torvund, som skriv store mengder med bittesmå tekster, twittersmå, og eg les og les, og det er instant-tekster som godt kan blandast ut i vatn eller luft og takast inn her og der tidleg og seint.

Kva skal ein gjera?

Mannen med drømmen om den lumske isen svarar:

Jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg ble reddet av at jeg gikk en annen veg enn å følge med jentene over elva, hadde jeg noen rett til å klare meg bedre enn dem?

Det ser ut til å dreie seg om handlingsalternativ i denne drømmen. I drømmen ser vi ein handlemåte: å gå ein annan veg enn dei andre. Drømmaren tenkjer seg ein alternativ handlemåte i kommentaren sin: å følgje med dei andre. Ingen av desse måtane ser ut til å vera heilt gode! Finst det fleire måtar? Kva kunne «jeg» i drømmen gjort?

Kva blir heilskapsbildet?

Ho som har drømt dei fem drømmane i serien under, lengtar etter oversikt og heilskap. Nå kan vi slå saman alt godt om ”eg” i drømmen:

Ho legg merke til ting.

Ho kjenner på viktige ting.

Ho reflekterer.

Ho stiller gode spørsmål om grunnar – grunnleggande spørsmål.

Ho undrar seg og undersøker.

Ho kan merke kva ho føler.

Ho kan akseptere at ho ikkje liker alle.

Ho er nærverande og kjærleg.

Ho gir den andre anerkjenning.

Ho lærer av andre.

Ho kan fungere saman med andre.

Ho samarbeider.

Ho ordnar fornuftig for seg og andre i samarbeid.

Ho er tillitsfull.

Ho vil bidra til fellesskapen.

Ho planlegg og administrerer.

Ho har kontakt med framtida.

Ho er oppfinnsam.

Ho har auge for det som er fint.

Ho kan glede seg.

Ho deltek i fest.

Ho gjer det som trengst.

Ho gjer uvanlege og dristige ting.

Ho vågar å gjera risikable ting.

Ho er på veg til noe.

Kva synest drømmaren om dette, monn tru? Kor mye har drømmaren felles med ”eg”-personen? Den som drømmer, og ”eg” i drømmen er jo ikkje akkurat den same, men likevel.  Kan ho ta inn dette? Trur ho på det? Kan det hjelpe på kjensla av å ikkje kunna noe av det ho gjer? Vart det store stoffet meir oversiktleg?

Dersom det framleis kjennest stort og uoversiktleg, så kan ho jo zoome inn sterkt: ta ut tre av setningane over, kanskje tre setningar som ho liker spesielt godt, byte ut ”Ho” med ”Eg” og bruke tid på å ta dei inn, seia dei høgt for seg sjølv eller skrive dei stort på eit ark f.eks. ”Så enkelt er det.”