Posts Tagged ‘rar’

Kan ein svara på slik?!

januar 30, 2011

Ein mann kommenterer siste innlegget:

«Interessant tolkning, Tordis. Her kommer metoden din for drømmer til sin rett. Det er nyttig å stille slike spørsmål. Samtidig er det sannsynlig at bevisstheten kan være svak, da tenker jeg på at i drømmene kommer ofte det ubevisste, underbevisste fram, og da er det ikke alltid at man kan svare på.»

Eg seier som politikaren at eg er glad for kommentaren din, og det er eg faktisk!

Eg trur du har rett i at det kan vera vanskeleg å svara på slike spørsmål som eg har føreslått til slange-ut-av-katt-drømmen. Ein type innvending kan vera at drømmen sa jo ingenting om dette! Drømmaren vil halde seg til drømmen og ikkje begynne å «konstruere» noko anna. Eller drømmaren svarar at dette veit eg ingenting om, det er heilt tomt inni meg!

Nyare forsking viser at det er mindre skilnad på drømmetilstand og dagbevisstheit enn ein før rekna med. Tenk berre på alt rart som kan falle ein inn også når ein er vaken! Ein kan ikkje styre over alle tankane sine. Ein treng altså ikkje tru at ein er i ei heilt anna verd når ein er vaken. Det må vera lov å blande korta, seier eg.

Dertil er å seia at mi erfaring og alskens meditasjonstradisjonar seier at det går an å koma i drømmeliknande tilstandar også når ein er vaken. Ein måte kan vera å slappe av og gå inn att i drømmen, tenkje seg at ein er der på nytt. Mennesket er i stand til å førestelle seg noko anna enn det som er den ytre verkelegheita akkurat her og nå. Korleis skulle ein elles greie f.eks. å tenkje på fortid og framtid?

Det kjennest kanskje likevel som eit stort steg å skulla førestelle seg at ein er ein slange inni ein katt? Vel, det er iallfall ein sjanse til å oppleva noko nytt! Reine ekstremsporten! Prøv, den som tør!

Eit enkelt knep for å koma unna det «oppkonstruerte» eller det heilt svarlause, er å gå med på at ein skal svara fort, med ein einaste gong! Ein berre ! Går ikkje det heller? Da kan ein tenkje seg at ein får hundre tusen kroner dersom ein svarar eitt eller anna innan to sekund, kva som helst. Da kjem det nok eit svar! Eg har av og til brukt ein meir brutal variant, men den skal eg ikkje nemne nå.

Når ein svarar fort, får ein ikkje tenkt seg om, ein kan ikkje kontrollere ordentleg og passe på at ein svarar noko ein synest passar til det ein står for og synest er presentabelt. Det er sjanse for at ein hamnar utafor sine eigne og kulturens opptråkka stigar, og ein kan bli både overraska og overrumpla. Det har sine fornøyelege sider!

Kom gjerne med meldingar frå grøftekantar og det som enda rarare er!

Hugen fer som draumen

september 7, 2010

Nå ser eg at Kristin Fridtun skriv om drøm også i siste nummeret av Dag og Tid. Eg klipper litt frå bloggen hennar: «Fridtun teiknar og fortel»: http://www.fridtun.blogspot.com/ :

«Det er ikkje alle som les Dag og Tid (kvifor gjer dei ikkje det?), men hug er eit ord som alle bør kjenna til og vita litt um. Difor klistrar eg inn stykket mitt her, og vonar de hev hug(!) til å lesa.

 Eit ord for alt

Kan eit ord på tre bokstavar femna om alt du er?

Det stutte og smålåtne ordet hug ser tvers igjennom deg. Støtt ligg det og vaker over deg, støtt er det butt til å skildra deg frå ende til annan, frå ytst til inst. Det er noko dimt og dragande over heile ordet: Hug.

[…]

No tenkjer du kan henda at hug er eit fint og klangfullt ord, litt svevande og gamalvore, det passar fint i dikt. Helst i gamle dikt, som hjå Aasen og Vinje, eller Vesaas og slike. Det er ikkje so underleg at me tenkjer slik, for dette vesle ordet er snautt i bruk i dag. Hug er umoderne, og litt rart. For kva er ein hug? Kvifor treng me dette ordet?

Eg skal vedgå at dei gamle skreiv godt om hugen, og Ivar Aasen best av alle. I visa ”Hugen”, frå samlinga Symra, set han hugen i hop med draum og straum. Der trur eg hugen likar seg godt. Om du synest strofa nedanfor vert treig og seig å lesa, kan du freista syngja henne til tonen ”Kjerringa med staven”:

Hugen fer som Draumen
att og fram i Straumen.
Fram i Vegen vist eg ventar meg ein Skatt;
naar eg kjemer der, so er han burte radt.
Hugen fer so vida.

Det er sant: Hugen er gåtefull og uhandgripeleg som draumen, og han er støtt i rørsle, som i ein straum. Hugen fer so vida. Ramnen Huginn fer òg vida.»

Ettersom hug og drøm i den grad blir samanstilte av Aasen og av Fridtun, kan eg ikkje stå imot; eg manipulerer med teksta over:

Drømmen ser tvers igjennom deg. Støtt ligg han og vaker over deg, støtt er han budd til å skildre deg frå ende til annan, frå ytst til inst. Det er noko dimt og dragande over drømmen.

Og så: Les heile Fridtuns tekst!