Posts Tagged ‘monster’

Vakne etter ein drøm

august 27, 2010

«Det er som kjent ofte godt å våkne fra en drøm, i hvert fall fra en ubehagelig drøm. Man våkner ikke i drømmens landskap, mellom marerittets kulisser. Rommet er stille og fritt for monstre. Man kommer til seg selv i en seng og priser seg lykkelig.

Man våkner, ser seg kanskje litt forvirret omkring, gjenkjenner omgivelsene og faller til ro. Man føler kanskje at man har unnsluppet en fare. Man kom fra den ubehagelige drømmen og til den kjedelige, men i bunn og grunn temmelig ufarlige virkeligheten. Gudskjelov!

Man er glad og takknemlig. Det var jo bare en drøm! En idiotisk drøm! Og nå ligger jeg her!

Man ser på klokken, men strekker seg.

Ja, det er herlig å våkne, trygg og varm, i en god seng, eller i hvert fall et sted der det er rimelig å falle i søvn. Man våkner der man sovnet, og husker at man la seg.

Som regel er det nettopp det man opplever, etter en drøm.

Slik var det ikke for meg denne gangen.»

Frå novella «Et par sko» i Odd W. Surén: Adgangstegn, Asch. 2007

Utsnittet er frå tidleg i novella. Les korleis det er når det er heilt annleis enn vanleg!

Er alle drømmar verdt å bry seg med?

mai 29, 2010

Drømmen vil deg vel, minner Ola Winsvold oss om i innlegget 25. mai. Og ein må samtala med drømmen.

Kyss drømmen, seier eg. Går det an å kysse ein drøm? Det handlar om å kontakte drømmen, vera nær han, vera villig til å la han bety noe, glede seg over han…

Eg begynner å like det bildet, den metaforen.

I går vakna eg og hugsa vagt ein drøm. Ein kjedeleg, litt strevsam drøm. Men nå må eg gjera som eg sjølv oppfordrar til, tenkte eg, og såg grått på det. Kan det vera noe å få ut av dette vesle herket?

Det er fælt nok å kysse troll og froskar og gå klin innpå monster i mareritt, men å gå inn i det heilt likegyldige? Skal eg det?

(Meir?)