Så kom endeleg ein bjørn

I natt var det ein bjørn i barndomsheimen min:

Ein bjørn går utan vidare roleg omkring i stua, på kjøkkenet, i spiskammerset. Han ser litt smalare ut enn eg trudde ein bjørn skulle vera, og han er nokså lys, nærmast kvit og litt grå. Eg er litt usikker på om han er farleg, men eg trur i grunnen ikkje det. Eg klemmer han endatil rundt snuten. Blir han terga nå? tenkjer eg. Går han til angrep? Men det gjer han ikkje.

Hei bjørn, velkomen! Kva kan vi få til nå, når du er med? Roleg og sterk, og kanskje litt farleg, dette liker eg! Det har vori lite av ville dyr i drømmane mine.

Denne gongen slår eg opp i Medicine Cards av Jamie Sams & David Carson, St. Martin Press, New York 1999, og eg finn bl.a. dette om bjørnen:

«Bear seeks honey, or the sweetness of truth, within the hollow of an old tree. In the winter, when the Ice Queen reigns and the face of death is upon the Earth, Bear enters the womb-cave to hibernate, to digest the year’s experience. […] To accomplish the goals and dreams that we carry, the art of introspection is necessary.»

«In choosing Bear, the power of knowing has invited you to enter the silence and become acquainted with the Dream Lodge, so that your goals may become concrete realities. This is the strength of Bear.»

«The time has come to regain your authority, for no one knows better than yourself what is proper and timely for your evolution.»

Og så er det enda mye meir til å bli modig og glad av! Har du ein bjørnedrøm, så les i denne boka! I boka kan du lesa om 52 dyr. Boka hører saman med ein dyrekortstokk som du kan trekke kort frå. Dersom du vil ha noko i tillegg til eller saman med drømmestoff, så føreslår eg Medicine Cards. (Boka må sannsynlegvis bestillast frå bokhandelen – iallfall var det slik ved det siste forsøket mitt.) 

Akkurat i dag var det fint at denne bjørnen dukka opp. Kanskje fortel eg kvifor. Seinare.

Er det andre som har drømt om bjørn? Det vil eg gjerne høre om.

Boka eg kom på

Før eg visste ordet av det, gjorde eg det som eg bad bokdrømmaren gjera: Eg såg for meg ei bok. Det var Koste-Kari av Astrid Lindgren, ei bok med forteljingar, som faktisk var den første boka eg las heilt på eiga hand.  Og eg kom på tittelforteljinga, den om vesle sju år gamle Kari som er rask og modig og pågangsrik og går inn i rolla som torgkone da bestemora uventa og svært ubeleilig bryt av foten like før jul.

Jaha, kva slags melding er dette til meg? Eg må smile. Eg kan faktisk behøve ei melding om at eg kan få til ting når det trengst, at eg kan gå inn i nye roller, at det berre er å kaste seg ut i det! Nå vart eg skikkeleg oppkvikka!

Denne framgangsmåten likte eg! Takk, mann, for denne drømmen! Og kjære lesarar, prøv sjølve! Meld gjerne resultatet til meg og bloggen!