Bli kjend med oksen!

Mannen seier til den vesle guten i drømmen:

”Du må nok prøve å bli kjent med oksen og skjønne at han ikke vil deg vondt og prøve å forstå hvorfor han gjør det han gjør. Og så vet du at du kan klare deg neste dag, sjøl om du har vært redd i dag.”

Kommentar om teksta frå meg:

Her ser vi at kontrasten mellom oksekreftene på den eine sida og redselen i guten på den andre sida ikkje er så skarp lenger. Nå er det mild godtaking av begge partar. Den som kjenner seg veik og redd, kan dessutan finne eit hjelpemiddel i kjennskap og forståing og kunnskap både om seg sjølv og om det farlege.

Spørsmål til mannen:

Dersom du går inn i drømmen som den vaksne mannen du er i dag, og ser på oksen og den vesle guten som du var i drømmen, kva gjer du da?

Reddhare og veikling

Mannen med oksedrømmen skriv:

«Oksen tenker at han får sånn lyst til å skremme denne reddharen som blir nervøs først han ser oksen, slike veiklinger bør ikke ha livets rett, egentlig. De må bli tøffe ved å skremmes mer enn de har godt av.»

Mannen skriv at oksen vil vise krefter, vise at han liker han, at oksen er overmodig og brutal.

Min kommentar:

Her ser vi at redsel og nervøsitet står i kontrast til å vera tøff, vise krefter, vera overmodig og brutal. Han som har drømt, tek parti for den sterkaste, ser det ut for. Med synsvinkel hos oksen formulerer han det utan nåde: Han bruker dei foraktande og knusande karakteristikkane ”reddhare” og ”veikling”, og dommen er at den redde ikkje har rett til å leva!

Ops! Nå reknar eg med at alle figurar i ein drøm er sider ved drømmaren. Kjenn etter om det stemmer! Hei mann, korleis ser du på dine redde og veike sider? Godtek du alle dine sider, både veike og tøffe?

Til slutt i teksta over kjem det ein mildare tone, for der står det jo vitterleg at ”reddharen” ikkje har godt av å bli skremd! Nå er skrivaren på den veike si side, eller vi kan seia at han godtek dei veike sidene med omsorg og varme.

Skriveforslag til mannen:

Ei vidare skriving kunne vera å gå lenger i denne varme omsorga for den redde vesle guten (som han var ein gong, og som han har i seg ein stad?). Han kunne f.eks. starte ei tekst med ”Kjære redde vesle gut…” og så skrive i veg fort og flytande med mildt sinn og sjå kva som kom.

Mildt fiolett-blomstrete vegger

Drøm i natt:

Er er på Studentbyen på Sogn, på det rommet eg hadde i studietida. Eg er der saman med fleire. Eg oppdagar etter ei stund at rommet er forandra. Nå er ikkje alle veggene lenger kvite. To av dei har fått mildt fiolett-blomstrete vegger med kvitt som bakgrunn. Eg ser inn på badet. Og sanneleg er det den fargen der òg! Det er ulikt mønster på dei fire veggene, men dei passar fint saman, synest eg. Eg liker dette godt. Og eg fortel til dei andre at eg hadde så lyst på noe anna enn kvitt den tida eg budde på Studentbyen.

Kan dette få fram minne eller andre assosiasjonar hos noen andre? Det ville vera spennande for meg å høre.