«Det er som kjent ofte godt å våkne fra en drøm, i hvert fall fra en ubehagelig drøm. Man våkner ikke i drømmens landskap, mellom marerittets kulisser. Rommet er stille og fritt for monstre. Man kommer til seg selv i en seng og priser seg lykkelig.
Man våkner, ser seg kanskje litt forvirret omkring, gjenkjenner omgivelsene og faller til ro. Man føler kanskje at man har unnsluppet en fare. Man kom fra den ubehagelige drømmen og til den kjedelige, men i bunn og grunn temmelig ufarlige virkeligheten. Gudskjelov!
Man er glad og takknemlig. Det var jo bare en drøm! En idiotisk drøm! Og nå ligger jeg her!
Man ser på klokken, men strekker seg.
Ja, det er herlig å våkne, trygg og varm, i en god seng, eller i hvert fall et sted der det er rimelig å falle i søvn. Man våkner der man sovnet, og husker at man la seg.
Som regel er det nettopp det man opplever, etter en drøm.
Slik var det ikke for meg denne gangen.»
Frå novella «Et par sko» i Odd W. Surén: Adgangstegn, Asch. 2007
Utsnittet er frå tidleg i novella. Les korleis det er når det er heilt annleis enn vanleg!
Drøm skriving tekst bilde 