«2rvund Etter draumen der den gamle poeten sagde sundt bordet i huset me hadde leigd av elektrikaren nede ved elva, vakna eg og las vakre dikt.»
Kom det dikt ut av bordbitane, monn tru?
«2rvund Etter draumen der den gamle poeten sagde sundt bordet i huset me hadde leigd av elektrikaren nede ved elva, vakna eg og las vakre dikt.»
Kom det dikt ut av bordbitane, monn tru?
«2rvund Draum og dikt, draum og dikt, er det rart at eg elskar dette livet?»
Er det rart at eg elskar å lesa Torvund-tvitring?
«2rvund Så pakka han saman orda. Smekka att koffertlokket, såg på dei og sa: Dei orda mine som dukkar opp i draumane dykkar, er ikkje lenger mine.»
Mm, her er det noe å fundere over… Fyrst trudde eg at «han» ser på orda, men det er vel ikkje slik det er. Det er nok folk der, tenkjer eg, folk som har hørt på «han». Ord her og ord der. Ord i forvandling. Ord avlar ord. Mitt. Ditt. Innestengde ord. Ord i søvne. Nyfødde ord. La dem vandre, fra den ene til den andre. Nettopp nå er ringen hos deg. Og jo mere vi er sammen.
Den siterte teksta er frå Twitter, Helge Torvund, som skriv store mengder med bittesmå tekster, twittersmå, og eg les og les, og det er instant-tekster som godt kan blandast ut i vatn eller luft og takast inn her og der tidleg og seint.