Eksamensdrøm

Ein mann skriv:

I drømmen skulle jeg ta en eksamen. Jeg satt der og skrev i eksamenssalen. Spørsmålene var lette for meg fordi det viste seg at jeg hadde trent godt nettopp på de spørsmålene jeg fikk. Jeg følte meg som situasjonens herre. Jeg ble fort ferdig med det meste, og lurte på om jeg skulle gå tidlig eller ta en lengre pause for å se om noe kunne tilføyes etterpå eller om jeg hadde glemt noe.

Det ble til at jeg tok en lang pause. Men jeg satt ikke på stedet med vakt til stede, men befant meg snart ute på gaten og endte på en kafe. Først da ble jeg oppmerksom på at jeg i distraksjon hadde tatt med meg det jeg hadde skrevet på besvarelsen i vesken. Jeg ble sittende en god stund og gikk også innom et annet sted, så god tid trodde jeg at jeg hadde.

Men da jeg skulle gå tilbake oppdaget jeg at vesken var gjenglemt, og jeg løp innom de stedene jeg hadde vært. Men vesken var ikke å finne. Uff, da måtte jeg jo skrive besvarelsen fullstendig på nytt når jeg kom tilbake til eksamenssalen. Et raskt blikk på klokken viste at det ville bli knapp tid til det. Det var ikke noe annet enn å gå tilbake så fort jeg kunne, og prøve å få gjort mest mulig.

Men da jeg kom var studentene i ferd med å gå. Det hadde blitt oppdaget en feil i oppgavene og eksamen hadde blitt avlyst og skulle gjentas senere. Snakk om at jeg ble glad.

(Inndelinga i avsnitt er mi.)

Dette er ein drøm med mange hendingar og mange handlingar. Ein måte å finne ut av ein slik drøm på kan vera å spørja seg kva som er likt og eventuelt kva som er ulikt. Det beste er om drømmaren sjølv undersøker dette. Andre lesarar kan jo også prøve. Vi har ikkje alle saman same betydningsuniversa oppi hovudet og ikkje heile tida heller. Det kan forresten vera ein ganske vanskeleg tankeoperasjon å finne det underliggande like for ein serie med saker eller hendingar eller handlingar. Ei intellektuell utfordring, men morosamt synest nå eg!

Her kjem det som akkurat eg ser akkurat nå:

Det som stadig skjer i denne drømmen, er at det blir ikkje som ein skulle vente eller tru. Slik er det også for «jeg» i drømmen. Unntaket er i starten: Drømme-ego (= «eg» i drømmen) har trent på akkurat det han skulle; slik har han tenkt heilt riktig om framtida. Det stemmer perfekt! Men så sluttar det å stemme.

Han går ut der det ikkje er eksamensvakter. Han går på kafé midt i eksamen. Han har tatt eksamenssvaret sitt ut av eksamenslokalet. Han gløymer att eksamenssvaret og finn det ikkje att. Og så sluttar det også annleis enn venta. Det er altså stadig brot på det ein ventar. Til slutt blir det jo også sett strek over det som stemte så vakkert i starten! 

Lærdommen kan vera: Det er ikkje alltid som ein trur; det går ikkje an å rekne ut alt. I livet skjer det og skjer det ting. Ein kan ikkje utan vidare vera situasjonens herre, men så kan det uventa gå bra likevel!

Korleis taklar drømme-ego alt dette som skjer? Tenk før du les korleis eg vurderer det!

Eg synest han taklar alt det uventa bra: Han får god tid og tek pause, han blir ikkje oppskaka over at han har tatt med seg eksamenssvaret ut, han leiter etter det han har gløymt, han tenkjer ut korleis han skal bruke tida, han blir glad når det går betre enn han trur.

Kva seier så drømmen alt i alt?  Både at mye uventa kan skje, og også at ein kan flyte med, innrette seg etter forholda og ta kvar utfordring etter tur, og så kan det faktisk koma som ei gåve at det går bra til slutt. Det er ikkje alt ein må streva forferdeleg for å oppnå!

Mann møter mann

Ein mann skriv:

Som en person med lite interesse erotisk for menn opplevde jeg i en drøm at en mann kanskje litt yngre enn meg på et sjekkested gav meg en gave, bl.a. sjokolade, som riktignok bare stilltiende signaliserte at det lå i kortene at vi skulle ha natten sammen. Det var denne personen som tok initiativet og ville gi meg en gave. Det var ikke uten betenkelighet at jeg tok imot, selv om jeg burde avvist gaven. Det ble ikke sagt stort før han ble opptatt med noe annet. Men jeg var sikker på hva gaven betydde og at jeg ville snart få møte ham igjen. Og det bekymret meg at jeg ikke hadde vært ærlig. Men tiden gikk, og jeg ventet han snart skulle dukke opp. Men da var det ikke han som kom, men en person med et kvinneansikt, men jeg forsto med en gang at hun kom i stedet for ham på måten hun lot blikket falle på meg. Jeg var forundret og lettet. Drømmen sluttet før det ble noe mer klarhet om hva som nærmere skulle skje.

Både menn og kvinner har maskuline og feminine eigenskapar. Når ein heterofil mann har ein drøm som handlar om intimt møte med ein annan mann, tenkjer eg at det handlar om å møte sin eigen maskulinitet og utvikle den. I dette tilfellet er det ein balanse på den måten at han møter både maskuliniteten og femininiteten og opplever tett samanheng mellom desse to.

Mitt forslag til drømmaren er at han skal gå inn att i drømmen og gjenoppleva møtet med mannen og prøve å finne ut meir om han, eventuelt flyteskrive. Korleis ser han ut? Kva seier han? Kva gjer han? Kva gir han meir enn sjokolade? Det er iallfall ein mann som gir, og som tek initiativ.

Kanskje seier ikkje drømmen meir om mannen. Men det går som vanleg an å spinne vidare på drømmen: sjå ting for seg, la ting hende som om drømmen heldt fram.

Korleis ville det vera å møte att denne mannen? Korleis ville han oppføre seg? Kva kunne han fortelja om seg sjølv? Drømmaren kunne stille han spørsmål, f.eks.: «Korleis er du ulik meg?»

Ein slik måte å bruke drømmen på kan føre til at drømmaren får meir å ta tak i. Viser det seg ei side av maskuliniteten hans, som han kunne ha glede av å utvikle meir? Og av femininiteten?

Drømmesyntaks

Ja, eg liker den gamle drømmesyntaksen, måten å ordne orda på når ein seier noe om drøm: «meg drøymer».

Når eg tenkjer meg om, liker eg både den gamle og den nye.

Den gamle måten får fram at det hender noe med meg, at eg kan (og må) ta imot, at noe kjem til meg som ei gåve, ein nåde, ei nødvendig utfordring, at det er ikkje alt eg kan rå over, at det er krefter i meg som eg ikkje kan styre og rå over, riket er ditt.

Med den nye måten – «eg drømmer» – kastar egoet seg fram og handlar. Trur det moderne mennesket at det skaper alt og kan rå over alt? Riket er mitt? Ikkje akkurat audmjukt det. Men er det likevel litt sant?

Eg kan ta imot drømmen min og ta ansvar for han og gjera han til min og finne ut av han og laga noe av han, for eksempel gjera han om til tekst eller la tekster springe ut av han (der vart sanneleg eg-subjektet litt borte att!). Eg kan legge meg om kvelden og innstille meg på å drømme i forhold til eit bestemt tema som eg er opptatt av. Eg kan innstille meg på å vera opptatt av drøm og dermed begynne å hugse drømmar og ta vare på dei og kanskje også drømme meir. Riket er sanneleg mitt. Takk for alt som jeg har fått.

Kva var det som drømte meg i natt? Eg kan ikkje koma på det. Hei drøm, kom attende, så kan eg koma i snakk med deg med meg!