Kristin fridtun kommenterer:
«Ja, dette var morosamt! Det er kje ofte stubbane mine vert til blogginnlegg – ikkje som eg veit om, i minsto.
Det er gildt når gamleorda våre fortel og liksom gjev oss innsyn i eitkvart som er løynt for oss. Og jamvel om det støtt må verta fleire spørsmål enn svar, er det mon i å undra seg. Sant å seia synest eg “meg drøymer” er ei meir audmjuk og undrande og open form enn “eg drøymer”. “Eg” er mest som so fastsett og avstengd. Kva tykkjer du?
Vensamt
Kristin»