Erling Kittelsen: Et døgn over Le

Det kom ei 30 år gammal bok i hendene mine seint i går kveld: Et døgn over Le av Erling Kittelsen.

Eg få lyst til å drømmenippe.

Her les eg om å nå kvarandre ”med spissen av enkelte drømmesetninger”, svømme ”ut og inn av hverandres drømmer omtrent som fisk mellom to havnebasseng”, om Jara ”som skalv i drømme nær en fosskant”, om ”tordendrøm”, å ligge i ”en ferskenlys søvn”, om ”skremmende drømmesagn”, å sitta ”på kanten av/ søvngalleriet – med utsikt/ til glitrende elvebunn”, om ”en lang klam/ frakkedrøm med eggende/ glostifter til”, om Jara ”som drømte en tynn drøm/ klar mot huden på en vond hæl”, om terna som ”forvåknet seg”, om Veslebror som ”satt der taus i slåbrok,/ han hadde hatt store drømmesyner”, om Dyke som ”drømte om fargene i Jaras/ belte og sov litt til”, om Jara som ”drømte om gråtonen” i Dykes/ frakk og sov litt til, om Dyke og Jara som står ”opp som klippet ut for/ hverandre med søvn hengende/ i ømme skuldre”.

Og da har eg berre nippa ørlite grann til spissen av somme setningar i alt dette, og eg seier ikkje meir.

Drømme eller svømme?

Å gå ut i vatn, og vips bort med tyngdekrafta, ikkje ha dette draget mot jorda, å flyte opp og røre på armar og bein omtrentleg vassrett, å ha alt dette kalde og flytande rundt seg, heilt annleis enn lufta og alle kleda som vanlegvis omgir kroppen, vera mellom himmel og jord, nå ja, nærmast jorda, kjenne ein strøm nå som elva er stor, det er temmeleg drømmeaktig, seier eg som nettopp var i Akerselva.

Enda meir Torvund

«2rvund Etter draumen der den gamle poeten sagde sundt bordet i huset me hadde leigd av elektrikaren nede ved elva, vakna eg og las vakre dikt.»

Kom det dikt ut av bordbitane, monn tru?

Kva skal ein gjera?

Mannen med drømmen om den lumske isen svarar:

Jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg ble reddet av at jeg gikk en annen veg enn å følge med jentene over elva, hadde jeg noen rett til å klare meg bedre enn dem?

Det ser ut til å dreie seg om handlingsalternativ i denne drømmen. I drømmen ser vi ein handlemåte: å gå ein annan veg enn dei andre. Drømmaren tenkjer seg ein alternativ handlemåte i kommentaren sin: å følgje med dei andre. Ingen av desse måtane ser ut til å vera heilt gode! Finst det fleire måtar? Kva kunne «jeg» i drømmen gjort?

Lumsk is på elv

Ein mann har sendt inn denne drømmen:

Jeg skulle dra på skitur sammen med mine to søstre og to andre jenter fra bygda. De fire ville gå over elva hjemme, jeg lot være og gikk en annen vei. På den måten berga jeg livet, fordi isen brast på elva og alle jentene drukna. Jeg følte et ubehag ved å ikke ha fulgt med de andre, samtidig lurte jeg på om jeg snart skulle fortelle andre om det, de måtte jo ha funnet ut likevel hva som hadde skjedd.

Her er det samvær og individualitet, livsfare, død og liv, kommunikasjon og dilemma.

Eg har lyst til å spørja drømmaren: I kva slags retning går skituren? Kvifor går du i drømmen ein annan veg? Ein tanke eller ei kjensle bak det valet? Korleis vil det vera å fortelja det til andre? Kva for noen andre kan det dreie seg om?

Kanskje drømmaren vil svara på noe av dette. Og så kan vi gå vidare etterpå (på tynn is?)

«En drømmer er ute»

Så måtte eg koma på visa der «En drømmer er ute med dreggen – og ror.» Og der elva går stilt. Og språket er i alt muleg: «Det kvisker i nord, det svarar i sør». Nå får eg lyst til å sitere alt, men det skal eg jo ikkje. (Frå «Go natt da» av Einar Skjæraasen. I: Og alle mine viser -, Oslo, Asch. 1956)

Flyt skal bli

Det flyt og skal flyte både her og der, og Anne Mette Hegdahl melder frå akerselvekanten:

«Fri flyt» har jeg brukt som arbeidstittel på programmet i Hønse-Lovisa til neste høst, så kanskje vi er i den samme strømmen.  www.honselovisashus.no

Kva kan dukke opp under den tittelen, monn tru? Fiskesuppe? Bilde? Tekster? Syngande tekster, snakkande, som skrift på veggen, det kan eg tenkje meg at det iallfall blir. Og kor som er, går det an å sitta der med ein kopp forunderleg te og skrive med tusj på eit ark eller ti, og kva kan det ikkje bli når elva blandar seg inni?