Posts Tagged ‘død’

Etter drømmen døydde katten

februar 16, 2011

Kvinna i Italia melder:

Det som skjedde like etterpå, var at katten hans døde. Denne katten var han veldig glad i. Den fineste katten han har hatt, sier han.

Selv tror han at slangen symboliserer hans egen åndelighet, og kattens. Han mener at han har kommet mer i kontakt med seg selv i det siste. Han har nok blitt såret, og nylig opplevd at noen ikke har vært som de utga seg for å være.

I drømmen ligger han bare på sengen, og gjør ingenting, bare observerer.

Tror du at drømmen handler om mer enn et forvarsel på kattens død? Kan det være noe i at han selv mener at slangen er kattens ånd som ga beskjed om at den skulle reise videre?

Ja, eg trur alltid det går an å finne mange ulike betydningar i ein drøm – som i tekster. Betydning er ikkje noko avgrensa og fastlagt, slik eg ser det. Det er berre å møte drømmen på fleire måtar og sjå kva som skjer. Som du såg, hadde eg nokre forslag til måtar å møte denne drømmen på.

For meg viser drømmen om katten og slangen bl.a. at det ikkje alltid er som ein trur, det kan vera dramatisk annleis. Noko kan vera meir komplekst enn ein visste om. Ein stille og roleg tilstand, kan dessutan plutseleg forandre seg sterkt. Dette liker eg for min del godt å tenkje på!

Det ser jo ut til at han som har drømt, er i ferd med å oppleva seg sjølv og andre meir komplekst enn før – på godt og vondt. Det er vel ein god ting å forstå korleis ting heng saman, sjå noko av korleis andre er, og korleis ein sjølv eigentleg er?

Eg seier med Veslemøy i Haugtussa (Garborg) at heller vil eg med augom sjå enn blind og dauv gjennom verdi gå og ikkje det sanne skilja. Like godt at katta kjem ut av sekken eller slangen ut av katten!

Elles stolar eg for det meste på det som ein drømmar tenkjer om drømmen sin, og om samanhengar han kjenner mellom drømmen og livet. Eg reknar det som ei innsikt eg ikkje har myndigheit til å dra i tvil. Assosiasjonane og tankane hans er jo eit faktum!

Kva tenkjer du og han om dette?

Slange ut av katt

januar 30, 2011

Ei kvinne sender meg dette:

”Her kommer en drøm fra Italia, tilhørende en herremann med navn […].

Drømmen er som følger: 

Han drømte at han lå på sengen med katten sin, og så plutselig at det kom en slange ut av katten. I drømmen var katten rød og hvit, dette er en snill katt som han har et veldig fint forhold til. Slangen, en liten en, forsvant under sengen og ble borte. 

Hva tror du det kan være?”

Eg prøver meg forsiktig og legg opp til ein prosess som innsendaren kan prøve på mannen om han vil:

Her er det ein stille person, ein person i ro, ikkje handlande. Han er i stille samvær. Han relaterer seg til noko(n) han har eit godt forhold til, til noko levande. Eller: Det er ein relasjon mellom noko levande og han, noko han kjenner godt, eller trur han kjenner godt. Dette vanlege trår fram i ei uvanleg framtoning? Stemmer denne analysen for drømmaren? Treffer det han?

Er han forresten forundra over at katten er raud og kvit, eller berre er det slik?

Kva er det som er kvitt i livet ditt? ville eg spurt han om. Og kva er det som er raudt? Altså ikkje generelt om raudt og kvitt.

(Eg f.eks. kjem straks på Snøkvit og Rosenraud, snø og blod, laken, kvite ark, raude roser i kinna, drap, død, raudne, skam, liljer – her hulter til bulter om begge fargane. Nemn ikkje dette for drømmaren i utgangspunktet! Ikkje invader han med andre sine betydningar!)

Kva er forskjellen på det eine og det andre? Likskap? Korleis er det eine og det andre saman? Likskap innafor det kvite og innafor det raude?

(For meg vart det tanke- og kjenslevekkande at snø, laken, kvite ark og liljer vart knytte saman. Her vart det noko fint og uskyldig og ubrukt – som eg får lyst til å bruke: gå på ski, sova, skrive. Dessutan fekk eg ein tanke om å kvile i skrivinga, eller også lidenskapleg skriving kjem eg nå på. Dei raude assosiasjonane forskrekka meg litt – uff, det er visst ikkje så enkelt, f.eks. ikkje så enkelt å skrive, kva må eg ta livet av? Raudt og kvitt er sterkt og fint saman også.)

Så skjer det noko uventa i drømmen. Det kan skje noko uventa når ein er heilt stille. Alt er ikkje som ein trur. Det kjende kan innehalde noko overraskande. Det kjende kan vera meir samansett enn ein visste om. Noko skjult kan koma fram. Treffer denne kommentaren drømmaren? Eller er eg på villspor?

Korleis reagerer mannen på at denne slangen kjem ut? Kjensler? Godt eller vondt? Kva gjer mannen i drømmen? Kan han fortelja meir om slangen? Kva slags erfaring og førestellingar har han om slangar? Kan han svara fort utan å tenkje seg om på dette: Kva er likskapen mellom ein katt og ein slange? Kva er forskjellen? Han kan godt sjå for seg katten og slangen i drømmen.

(Eg: Kattar og slange er mjuke og levande, dei hører til i naturen, dei kan vera ganske kjappe, men stille også, begge kan drepa. Umiddelbart synest eg at katten er meir heimsleg, at slangen er farlegare. ”Katten er mitt søskenbarn.” Slangen kan forgifte meg – huff.)

Kan samtalen så langt seia han noko om kva denne drømmen handlar om? Kva er det i livet denne mannen har eit roleg, godt og levande forhold til i tillegg til katten? Kan assosiasjonane så langt kaste lys over noko av det?

Dette skjulte i det levande viser seg berre ei kort stund i drømmen, så skjuler det seg att og blir borte. Er det noko som går tapt? Er det ok at katten nå er utan slange? Kvar blir det av denne slangen? Kva gjer han der han nå er? Kanskje mannen kan svara fort på dette… Korleis kjennest denne situasjonen, altså at slangen nå er der han er, eller at mannen ikkje veit kvar han er?

Eventuelt kan han prøve seg på ein dialog med slangen. Du som har vidareformidla denne drømmen, kan også be han tenkje seg at han er slangen, kjenne på korleis det er, og fortelja om det. Du kan jo stille han nokre spørsmål som han kan svara på medan han ”er” slangen. Best å svara fort. Skriv eventuelt kjapt ned. Eller han kan svara på eit ark. F.eks.:

Korleis var det for deg, slange, inni katten?

Kva tenkjer du om katten?

Kva synest du om fargane på katten?

Korleis var det å koma ut?

Kva har du lyst til å gjera nå?

Korleis blir det da?

Kva vil du, slange, fortelja han som har drømt dette?

Er det noko du, slange, kan lære han?

Svara kan bli som ei tekst, som kan lesast i samanheng. Drømmaren eller innsendaren kan lesa det høgt. Korleis er det å lesa eller høre det?

Og så er eg frykteleg nysgjerrig på kva det eventuelt vart ut av dette, og eg kan gjerne kommentere vidare.

Flau og sprell levande

oktober 23, 2010

Og kvinna tek utfordringa på strak arm.

Flau, å jau, eg tenkjer på alle dumme ting eg har gjort, å aldri vera god nok, ikkje vera noko for min eigen del, kun for andre. 

Men eg hadde gløymt kven eg var.

Eg skammar meg over alt dette.

Eigentleg er flauheita ei skam. Skam over den eg er. 

Og draumen om alt eg ynskjer å vera.

Men så er eg jo her og no med mine draumar og skamfølelse.

For slik er jo livet for fleire enn meg. 

Ja, nytt liv av daude gror, kjenner det med all angsten og gleda det medfører, alle spørsmåla – Er eg god nok, tru? – Tør eg? – Vil eg?  

Ja, det krev mot til å vera menneske.

Kvinna har eigentleg skrivi dette i ein flytande samanheng; det er eg som har sett opp teksta med mye luft mellom. Kvifor? Eg kjende at eg ville gjera ære på teksta, gjera alt saman veldig synleg, så det kjem imot lesaren og skrivaren sjølv.

Det er ei spennande tekst på den måten at det er eit stort spenn i teksta. Her er det på den eine sida dumme gjerningar, aldri strekke til, ikkje vera noko, gløyme, det er skam, død, angst og tvil. På den andre sida er det i teksta også stor drøm, sterke ønske, fellesskap med andre, nytt liv, groing, glede, mot, vilje, vera menneske. Dessutan kallar teksta fram bilde av det som blir fornekta: å vera god, å vera for sin eigen del, å hugse kven ein er. Motsetninga til det som er i overflata av teksta, ligg under: å vera stolt og glad over å vera den ein er.

Stor dynamikk i denne teksta, sprengstoff, dynamitt?

Nå såg eg plutseleg for meg skulpturen som Ola Enstad laga, «Neve med rose»: Ei hand med ei rose sprenger seg opp av asfalten.

Og så var det drømmesauen, som heng åleine død på ein vegg, men livnar til og kjem ned og ut blant dei andre til stor fryd. Blir ikkje sauen nettopp den han skal vera?! Det er også eit fantastisk bilde! Og dette bildet er ditt, kvinne, det er inni deg, du har det i deg det er ein del av deg. Eg blir nesten misunnleg! I alle fall er det eit bilde å vera begeistra for.

Forslag til den som har drømt slik: Bruk dette bildet for det det er! Ta det fram når motløyse, angst og skam kjem! Møt skamma med ein sprell levande sau!

Hei kvinne, korleis var dette?

Meir dyreliv: sau og slange

oktober 8, 2010

Ei kvinne skriv:

Eg er i eit hus og ser ut vindauga, der heng ein daud sau utanfor utgangsdøra. Etterkvart ser eg at sauen gradvis livnar til. Så til slutt er den heilt levande, eg tek den ned frå knaggen, og den kjem inn.

Med den kjem og ein tynn, kjempelang slange, den har svarte sikksakkstriper på grå botn. Eg er redd slangen. Etter ei stund forsvinn han inn i huset. Eg veit ikkje kvar han er, og det er utriveleg. Ekkelt å veta at den er der, men ikkje kvar.

Det er òg fleire folk i rommet, men eg veit ikkje kven det er.

Då eg vakna, kjende eg på redselen, men at det var ok, for det var slik det var.

Eigentleg har kvinna skrivi i preteritum (fortidsform), men eg har gjort det om til presens (nåtidsform). Ho kan jo kjenne på forskjellen. Eg trur drømmen kjem nærmare når han er forma i nåtid: Da skjer det akkurat nå, da kjem vi inn i drømmen. Eller?

Avsnittinndelinga er også mi. Det går an å prøve seg med avsnittinndeling i drømmeforteljinga si. Da må ein ta stilling til kva som hører saman, og ikkje hører saman, om det f.eks. er sekvensar. Hendingane i denne drømmen kan ein gruppere i to: I den første sekvensen handlar det om sauen, i den andre om slangen. Dermed byd det seg også fram noko å samanlikne. Kva er likskapen mellom sauesekvensen og slangesekvensen? Forskjellen?

Eg kunne også spørja: Kvar i drømmen er det sterkast kjensler? Og så ser eg at det har ho nesten sagt. Ho skriv at ho er redd, og når ho fortel meir om den ubehagelege kjensla, så handlar det om at ho ikkje veit kvar det farlege er.

Kva ligg det i dette? Ho kan jo kjenne meir på akkurat det: Det er ein slange i huset, og eg veit ikkje kvar han er. Eg veit ikkje kvar han er. EG VEIT IKKJE KVAR HAN ER. Korleis blir det da? Kva er det som er så fælt med det? Kva kjenner du, lesar, om du orkar å prøve? Eg kjenner absolutt noko!

Kva er det med hundar?

oktober 7, 2010

Kvinna med hundedrømmen (4. okt.) svarar:

Eg har heller ikkje hundar, og er ikkje noko spesielt glad i dei heller. Har laga ei flyteskriving på spørsmålet om kva er det med desse hundane som gjer at dei er bestevennane hennar:

Jau, dei er trufaste, dei treng meg, dei er avhengig av meg, ubetinga kjærleik. Eg kan ikkje dø frå dei, fordi då ville dei ikkje klara seg – dei ville ikkje overleva. Dei tilber meg, eg kan stola på dei. Dei er store, svarte, varme og treng mi omsorg, og eg treng å ha nokon som treng meg og som ikkje sviktar meg. Me forgudar kvarandre. Gjensidig avhengigheit, me er bundne for evig og alltid. Eg ser deira bedande auger – dei ber om at eg gir dei det dei treng. Så eg kan berre ikkje svikta dei.

Det ser ut til at flyteskrivinga har fått fram veldig mye. Det er drømmaren som skriv dette, ho hentar det fram. Viser alle i ein drøm sider ved den som drømmer? Kvinna kan spørja seg sjølv: Er eg inne i ein relasjon som kan likne slik hund-menneske-forhold? Kven er eg i den relasjonen, den som er avhengig, eller den som nokon er avhengig av, eller ei blanding? Samtidig seier drømmaren at ho ikkje er spesielt glad i hundar. Vil ho ha det heilt annleis? Korleis ville det bli om ho nokså mekanisk snudde om på denne teksta?

Det kunne f.eks. bli slik:

Nei, X er ikkje trufast, X treng meg ikkje, er uavhengig av meg, betinga kjærleik. Eg kan godt dø frå X, fordi X ville klara seg – ville overleva. X tilber meg slett ikkje, eg kan ikkje stola på X. X er liten, kvit, kald og treng ikkje mi omsorg, og eg treng ikkje å ha nokon som treng meg og ikkje sviktar meg. Me forgudar kvarandre slett ikkje. Me er uavhengige, me er ubundne. Eg ser X sine auger – dei ber ikkje om noko. Så eg kan berre drive på med mitt.

Korleis kjennest det for henne å lesa dette? Ho kan jo kjenne etter om det er nokon i livet hennar som er slik…

Så kom endeleg ein bjørn

september 27, 2010

I natt var det ein bjørn i barndomsheimen min:

Ein bjørn går utan vidare roleg omkring i stua, på kjøkkenet, i spiskammerset. Han ser litt smalare ut enn eg trudde ein bjørn skulle vera, og han er nokså lys, nærmast kvit og litt grå. Eg er litt usikker på om han er farleg, men eg trur i grunnen ikkje det. Eg klemmer han endatil rundt snuten. Blir han terga nå? tenkjer eg. Går han til angrep? Men det gjer han ikkje.

Hei bjørn, velkomen! Kva kan vi få til nå, når du er med? Roleg og sterk, og kanskje litt farleg, dette liker eg! Det har vori lite av ville dyr i drømmane mine.

Denne gongen slår eg opp i Medicine Cards av Jamie Sams & David Carson, St. Martin Press, New York 1999, og eg finn bl.a. dette om bjørnen:

«Bear seeks honey, or the sweetness of truth, within the hollow of an old tree. In the winter, when the Ice Queen reigns and the face of death is upon the Earth, Bear enters the womb-cave to hibernate, to digest the year’s experience. […] To accomplish the goals and dreams that we carry, the art of introspection is necessary.»

«In choosing Bear, the power of knowing has invited you to enter the silence and become acquainted with the Dream Lodge, so that your goals may become concrete realities. This is the strength of Bear.»

«The time has come to regain your authority, for no one knows better than yourself what is proper and timely for your evolution.»

Og så er det enda mye meir til å bli modig og glad av! Har du ein bjørnedrøm, så les i denne boka! I boka kan du lesa om 52 dyr. Boka hører saman med ein dyrekortstokk som du kan trekke kort frå. Dersom du vil ha noko i tillegg til eller saman med drømmestoff, så føreslår eg Medicine Cards. (Boka må sannsynlegvis bestillast frå bokhandelen – iallfall var det slik ved det siste forsøket mitt.) 

Akkurat i dag var det fint at denne bjørnen dukka opp. Kanskje fortel eg kvifor. Seinare.

Er det andre som har drømt om bjørn? Det vil eg gjerne høre om.

Lumsk is på elv

juli 26, 2010

Ein mann har sendt inn denne drømmen:

Jeg skulle dra på skitur sammen med mine to søstre og to andre jenter fra bygda. De fire ville gå over elva hjemme, jeg lot være og gikk en annen vei. På den måten berga jeg livet, fordi isen brast på elva og alle jentene drukna. Jeg følte et ubehag ved å ikke ha fulgt med de andre, samtidig lurte jeg på om jeg snart skulle fortelle andre om det, de måtte jo ha funnet ut likevel hva som hadde skjedd.

Her er det samvær og individualitet, livsfare, død og liv, kommunikasjon og dilemma.

Eg har lyst til å spørja drømmaren: I kva slags retning går skituren? Kvifor går du i drømmen ein annan veg? Ein tanke eller ei kjensle bak det valet? Korleis vil det vera å fortelja det til andre? Kva for noen andre kan det dreie seg om?

Kanskje drømmaren vil svara på noe av dette. Og så kan vi gå vidare etterpå (på tynn is?)

Død, jobb, homofil

juni 14, 2010

Den tredje drømmen i denne serien er om død, homofil mann, vera dyktig i jobb

”Eg” kjenner at noen vil dø. ”Eg” sitt saman med ein homofil mann. ”Eg”-personen seier at ho veit han jobbar på sjukeheimen og er svært dyktig.

Ho får til:

Ho kjenner på viktige ting.

Ho har kontakt med framtida.

Ho gir den andre anerkjenning.

Det bevegende bildet under ordet

mai 25, 2010

Ola Winsvold kommenterer:

«Ellers føler jeg meg svært fri til å mene hva som er det bevegende bildet som ligger under ord og uttrykk. Jeg tror ære har en kobling til å være. Det forklarer hvorfor noen er villig til å dø for æren. Liksom det ikke er tilfeldig at kjærlighet består av kj(enn deg selv) og ærlighet. Og at ær i ærlighet har med å være å gjøre. Det gir mening. Og at «mening»  i et hvert fall på engelsk betyr både det du vil, måten du oppfatter situasjonen, og middel til å endre fra slik det er til å bli slik du vil.»