Posts Tagged ‘bruk’

Hund er best

oktober 4, 2010
                          
Ei kvinne skriv dette:
                                                   
Du spør etter dyredraumar, og for eit par netter sidan kom denne draumen til meg:
                
Eg er på besøk hos ei venninne, ho har 2 hundar og ei datter. Eg får ingen kontakt med venninna mi fordi ho gjev all oppmerksamhet til hundane, dattera hennar kjem og i bakgrunnen. Ho seier at hundane er hennar beste vennar, og ho har ikkje plass til meir i livet sitt. Det vert tydleg for meg at ho har valt hundane og har ikkje plass til meg, så eg kan ikkje ha ho til venn lenger, ho har ikkje plass. 
 
I same draumen møter eg og ei anna venninne som ser på alt som verdifullt, ho tar nokon gamle utbrukte gaflar og bøyer dei så får dei eit nytt bruksområde, eit oppheng for klær. Her opplever eg at alt er mulig og alle har lik verdi, ein god optimistisk følelse.
 
Mens i hundesekvensen kjennner eg at eg er avvist, ikkje plass til meg. Trist å oppdaga dette, kjenner og på tristhet i forhold til dattera som står heilt i bakgrunnen.
 
(Avsnittinndelinga er mi.)
                                                      
«Eg» i denne drømmen har god kontakt med kjenslene sine, og drømmaren ser tydeleg kontrasten mellom dei to måtane å relatere seg på, og veit korleis ho synest det er best. Det handlar om å avvise og bli avvist, om å rangere og å sjå verdiar. Vi ser relasjonar mellom kvinner: venninner, mor-dotter.
  
Er det så meir å oppdage i denne drømmen eller gjennom denne drømmen? Kanskje det. Men det er ikkje opp i dagen. Eg spør drømmaren:
                                     
Kunne du tenkje deg å gå inn att i denne drømmen, altså førestelle deg at du er der att med venninna og hundane og dottera. Så kunne du spørja venninna kva det er med desse hundane som gjer at dei er dei beste vennene hennar. Du kan eventuelt gjera det på den måten at du byter rolle med henne og svarar på spørsmålet. Du kan gjerne flyteskrive med utgangspunkt i dette. 
                              
Kan svaret vera opplysande? Har hundar eigenskapar som du kunne tenkje deg å ha noko av (som venninne, mor, dotter)? Treng du at andre (venninne, mor, dotter) har slike eigenskapar? Eller er det tvert imot?
                         
Du kan også gå inn i drømmen på ein annan måte: Kva kan du tenkje deg å seia til denne venninna? Om du er dottera, kva vil du seia til mora da? Korleis ville det vera om ho med hundane og ho med gaflane møtest? Kva slags samtale kunne utspela seg?
                   
Har du lyst til å prøve noko av dette? Andre kan også prøve! Rapporter gjerne til bloggen!
                            
Med vennleg helsing frå ei som aldri har hatt hund, men den hunden ho lånte og gjekk tur med ein periode, hadde sanneleg visse eigenskapar som ho likte godt!
 

“pojke och flicka och de satt tilsammans”

mai 14, 2010
  
Matematikklekse-drømmaren svarar i formiddag:
  
«Relasionen till honom ganska likgiltig, blev bättre efter att ha slutat skolan även om kontakten är minimal, men han ringde up mig för ett par år sedan i samband med ett jubileum jag inte var med på. Ett nytt jubileum den 22:a som jag inte heller tänker vara med om. Barnen tio-tolv år, pojke och flicka och de satt tillsammans så jag tror de samarbetade. Matematik, lösa gåtor och lägga ihop. Läxa, något man måste göra. Klasskamraten var inte med i drömmen I ett hus, ett mindre vardagsrum och jag var med men som åskådare eller medhjälpare vet jag inte riktigt. Men jag visste ju vad de gjorde och det var inte som allvetande utan som deltagare.»
 
Her handlar det om oppgåver som må gjerast, og drømme- ego («jag» i drømmen) trekker seg ikkje unna slike oppgåver. Ein styrke! Den nødvendige oppgåva er finne ut av spørsmål, av noe gåtefullt, og det er å få til samanheng (legge ting i hop, så dei blir eitt).
  
Det ser ut til at det trengst samarbeid for å få dette til. Det er eit bilde av å ikkje vera åleine og overlaten berre til seg sjølv, men vera i fellesskap. Og det kan vera eit bilde av samarbeid mellom ein maskulin og ein feminin instans. Det kan ein sjå på som indre instansar. Kva er det ved det kvinnelege og mannlege som skal til når ein skal løyse gåter og finne samanheng? tenkjer eg og kjenner at drømmen begynner å angå meg. Det er jo stadig nødvendige oppgåver i livet! Av og til får eg det til, og av og til strever eg fælt. Og det er sanneleg mange gåter å løyse, og mye som ikkje heng saman. Og så er det berre å addere! Eg må nesten le og blir ganske glad!
  
Den maskuline sida vår er den som strukturerer, analyserer, har fokus, er målretta, går . Den feminine sida er den som har intuisjon, får innfall, fabulerer, er nær, har omsorg, kjenner heilskap. F.eks. Eller det var det eg kom på nå, og Jung er i bakhovudet! Vi treng begge sidene, også i kvardagsrommet og i det små! 
  
Drømmen gir meg eit vakkert bilde av det mannlege og kvinnelege som samlar seg og får ting til å gå framover. Nå oppdagar eg igjen at eg har mitt eige bilde: Dei to sitt ved same side av eit kjøkkenbord og bøyer seg ivrig over oppgåva, slik at hovuda deira så vidt berører kvarandre, og håret blandar seg litt! (Kva seier du om det, du som eig drømmen?)
  
Kva kan drømmaren bruke dette til? Han kan jo spørja guten og jenta korleis det er å løyse oppgåvene saman. Det kan vera ein måte å koma meir inn i drømmen på og befeste det drømmen vil fortelja han. Og treng han meir samarbeid mellom desse instansane i seg? Bruker han heile seg? Neste gong han blir einsidig, dersom han blir det, kan han jo rope på guten/jenta og spørja kva han/ho kan bidra med. Eller han kan kalle fram dette bildet av dei to, slik han ser dei, i ferd med å løyse gåter og legge saman.
  
Nå er eg spent på om drømmaren har noe å legge til (for da blir det meir samanheng). Og vi treng jo han for å løyse gåta og koma vidare! (Er tankegangane her fremmendarta for han?)