Posts Tagged ‘bås’

Den etterlyste elefanten

september 30, 2010

Nei, eigentleg var det dyr eg etterlyste nå nyleg. Fleire dyr ville eg ha! Elefanten skulle få vera i fred ei stund, sa eg i mai. Da hadde vi ein heil serie om denne elefanten som var på bås. Men det er ei glede å rapportere frå den kanten:

Eg føler at eg er på veg til å ta den kvite elefanten ut i verda, eg held den i snabelen så han ikkje skal vera så redd. Me utforskar det me treffer på vegen i lag.

Så bra kan det gå!

Eg tilstår elefantdrømmetvitring

mai 13, 2010

Drøm kom på bloggen: Rolege elefantar er plasserte i båsar, den siste kvit og aggressiv. Ho må trekke seg unna. Han kan trampe henne i hel. 8:53 PM May 11th

Kva er ein elefant? Ein elefant er ikkje ein elefant. Alle har sin eigen elefant. Eg ventar på hennar. Eg kjem på min, eller mine! Minst to! 9:05 PM May 11th

Plutseleg er det elefantar i kveldssamtaler og morgontankar. Ein Royal Elephant med Charisma Cologne kjem fram frå hylla og ser nedtrykt ut. about 16 hours ago  

Dei gråbrune elefantane står rolege på kvar sin bås. Ho stryk dei lett på baken. Ein og ein og ein. Den kvite elefanten kan ho ikkje klappe. about 15 hours ago    

Kva er det du gjer? Eg tek drømmen hennar og skriv han gjennom meg, og ut kjem ein bitte liten elefant og ser på meg. Kva er det du gjer? about 15 hours ago

“Men den kvite elefanten kunne eg ikkje klappa”

mai 13, 2010

Så kom meldinga frå  ho som hadde elefantdrømmen. Ho skriv:

«Eg forbind ein elefant med eit kraftdyr, eit stødigt trygt dyr. men elefantar skal ikkje vera plassert i båsar. dei er frie dyr som skal gå i naturen. Eg har vore i nærkontakt med frie elefantar, dei går ”innunder huden” på meg, fantastiske dyr. stødige gode dyr. men dei skal ikkje tergast for då vert dei sinte og ein er ikkje lenger trygg på kva dei kan finna på.
Tilbake til draumen: det stod ein og ein elefant i båsen, eg ser ikkje noko omgivelsar for meg. eg forstår ikkje kva dei gjorde der. eg stod bak dei og strauk dei lett på baken. det var naturleg elefantfarge på dei, gråbrun. men den kvite elefanten kunne eg ikkje klappa på baken. den vart sint, uroleg og tydeleg at den ikkje ville vera i ein bås, trur det var for trangt for den der. nokon triggar det som er naturleg for ein elefant. og eg kjende at her er det farleg å vera. denne elefanten er utrygg.»

Ja, da veit vi meir om elefantuniverset til denne kvinna. Her har vi på den eine sida noe som er kraftig, stødig, trygt, fritt, naturleg, fantastisk, godt. På den andre sida har vi å vera i bås, at det er trongt. Mellom desse veremåtane blir det klar konflikt. Når det frie, naturlege, sterke blir hindra, fører det til uro, utryggheit og sinne. Det er ikkje lite sinne heller.

Konflikten er så sterk at det er farleg, livstrugande (kan bli trampa i hel!). Lett klapping på baken monnar ikkje her, snarare tvert imot! Vennleg og neddempande åtferd fungerer ikkje! Her skal det nok noe anna til! Og det ser ut til å vera heilt nødvendig. Varslar drømmen om at det er fare på ferde?

Det er jo enda ein kontrast i denne drømmen: mellom dei vanlege gråbrune og den som skil seg ut, mellom dei mange og den eine, mellom dei som er rolege i båsane sine, og den som ikkje vil vera i bås.  Slik sett får vi demonstrert to måtar å forhalde seg til det tronge og unaturlege på.  

Ikkje veit eg om kvinna kjenner att desse konfliktane frå livet sitt, men det er ikkje utenkjeleg. Iallfall har ho frie elefantar innunder huda; det er litt av ein ressurs!  Kanskje treng ho av og til å hente styrke hos den sinte kvite elefanten sin?

I efta kom det elefantar – i drømmeform

mai 11, 2010

Drømmar kom, som bestilt! Det kom to drømmar frå same kvinna. Oj, for ein rikdom! Tenkje seg til, denne blogginga får ting til å skje! Vi tek ein drøm om gongen:

«natt til i går drømde eg om elefantar som var plassert i båsar. dei var rolege. men den siste eg traff på var kvit og agresiv, eg kjende at her må eg trekkja meg unna elles vil den trampa meg i hel. ekkelt.»

Dette er ein kort fortald drøm, men det er ikkje lite i han! Eg elskar forresten «små» drømmar, for eg liker godt å dvele lenge ved ting! Her er det sterke kontrastar, mye energi og mye kan hende. Eg kjenner at eg gjerne vil veta meir før eg dyttar henne for langt ut i det. Det går an å føle seg litt fram. Det er jo ikkje min drøm. Ho som eig drømmen, veit ein masse som eg ikkje veit.

Eg har fort førestellingar som slett ikkje hører heime der, og da kan det bera gali av stad! F.eks. oppdagar eg at eg sanneleg plasserer elefantane i fjøset vårt på setra på Vendalen i Sør-Fron. Det er iallfall heilt sikkert ikkje slik det var for henne! 

Eg stiller ein klump med spørmål, som ho kan svara på dersom ho synest det er ok: 

Kvar er desse båsane, og/eller korleis er dei? Kan du fortelja meg meir om det? Ser du noe rundt båsane? Er det f.eks. i ein bygning? Kan du fortelja alt du kjem på om omgjevnadene? Er det ein stad du kjenner, ein stad du har minne ifrå, der du har opplevd noe?

Eg føreslår at du skriv om dette før du går vidare. I det heile att: Ta eit spørsmål om gongen, skriv ned kva som helst du kjem på, sett pris på dine fyrste innfall og gjerne dei neste også  – dei har stor verdi. Ikkje bekymre deg om du synest det dukkar opp besynderlege ting; det er berre fint. Aksepter også heilt «vanlege» tankar og bilde! Du kan skrive kort eller langt!

Så spør eg: Kva er ein elefant? Skriv ned det fyrste du kjem på! Dette lyder kanskje som eit unødvendig spørsmål, men eg forsikrar om at dersom du spør ti personar om dette, så får du ulike svar og vektleggingar! (Berre prøv, kjære lesar!)

Den siste elefanten er kvit, korleis ser dei andre ut?

Du «treffer» elefantane. Kva inneber det? Korleis treffer du dei? Kvar er du i drømmen, og kva gjer du? Er det noen andre der?

Nå trur eg at eg treng svar på dette før eg finn på meir med henne og drømmen – eller føreslår meir, for ho kan alltid melde pass. Og ho bestemmer sjølv om ho vil ut i verda med alt det ho har skrivi. (Det håpar eg ho vil!)

Men dette blir jo ei framhaldssoge (føljetong)! Kva kjem i neste innlegg? Nå er eg temmeleg nysgjerrig på kva som vil vise seg, for eg veit jo slett ikkje. Andre lesarar kan jo legge merke til kva dei ser for seg, og tenkje sitt om seg sjølv når dei oppdagar forskjellar og likskapar. Kor som er: Jeg spørger kun, mit Kald er ej at svare. Iallfall så langt…