Liten

Mannen kjenner på korleis det er å vera den vesle guten:

”En blir klappet av noen som føler seg bedre. Ubehaget blir påtakelig når du selv er voksen. Da kommer det inn det med ære, å føle seg likeverdig. Nå føles det all right.”

Han ønskjer seg eit samfunn der ein kan vera svak på ein god måte.

Kvifor er det i orden å bli klappa for denne vesle guten? Kanskje fordi det er menneskeleg likskap og fellesskap mellom dei to? Heile dette drømmearbeidet starta med ein knusande forakt for den som er liten og redd. Den yttarleggåande store og brutale, altså oksen, er ute av bildet, og vi ser ein stor porsjon tillit, likeverdkjensle og aksept. Eller?

Liten og stor sikre saman

Mannen fortel om sikkerheit:

”Nå har gutten og jeg gått inn ei låvedør. Vi er i et rom med ved og redskap osv. Jeg må nærme meg han, slik at jeg kan snakke med han. Under en meters avstand. Om jeg vil ta på han, vet jeg ikke. Jeg tar han på ryggen og klapper han og sier at jeg var redd jeg også da jeg var liten, og det går ikke over.”

Det blir mindre og mindre avstand mellom liten og stor. Den store er ikkje ferdig med å vera liten og kan gi uttrykk for det, og den store kan ta vare på den vesle. Dei er i eit rom som handlar om varme og om handling.

Eg-personen forandrar innstilling midt inni teksta – frå å vera usikker på nærleik til å nærme seg sterkt!

Det er originalt å trøste med at det ikkje går over, men kanskje er det nettopp ei trøst at det går an å godta at det er som det er, at ein kan vera stor og vaksen og omsorgsfull og samtidig redd.

Korleis er det for den store mannen å vera så nær den vesle guten som han eingong var, og som han enda har i seg?

Bli kjend med oksen!

Mannen seier til den vesle guten i drømmen:

”Du må nok prøve å bli kjent med oksen og skjønne at han ikke vil deg vondt og prøve å forstå hvorfor han gjør det han gjør. Og så vet du at du kan klare deg neste dag, sjøl om du har vært redd i dag.”

Kommentar om teksta frå meg:

Her ser vi at kontrasten mellom oksekreftene på den eine sida og redselen i guten på den andre sida ikkje er så skarp lenger. Nå er det mild godtaking av begge partar. Den som kjenner seg veik og redd, kan dessutan finne eit hjelpemiddel i kjennskap og forståing og kunnskap både om seg sjølv og om det farlege.

Spørsmål til mannen:

Dersom du går inn i drømmen som den vaksne mannen du er i dag, og ser på oksen og den vesle guten som du var i drømmen, kva gjer du da?

Reddhare og veikling

Mannen med oksedrømmen skriv:

«Oksen tenker at han får sånn lyst til å skremme denne reddharen som blir nervøs først han ser oksen, slike veiklinger bør ikke ha livets rett, egentlig. De må bli tøffe ved å skremmes mer enn de har godt av.»

Mannen skriv at oksen vil vise krefter, vise at han liker han, at oksen er overmodig og brutal.

Min kommentar:

Her ser vi at redsel og nervøsitet står i kontrast til å vera tøff, vise krefter, vera overmodig og brutal. Han som har drømt, tek parti for den sterkaste, ser det ut for. Med synsvinkel hos oksen formulerer han det utan nåde: Han bruker dei foraktande og knusande karakteristikkane ”reddhare” og ”veikling”, og dommen er at den redde ikkje har rett til å leva!

Ops! Nå reknar eg med at alle figurar i ein drøm er sider ved drømmaren. Kjenn etter om det stemmer! Hei mann, korleis ser du på dine redde og veike sider? Godtek du alle dine sider, både veike og tøffe?

Til slutt i teksta over kjem det ein mildare tone, for der står det jo vitterleg at ”reddharen” ikkje har godt av å bli skremd! Nå er skrivaren på den veike si side, eller vi kan seia at han godtek dei veike sidene med omsorg og varme.

Skriveforslag til mannen:

Ei vidare skriving kunne vera å gå lenger i denne varme omsorga for den redde vesle guten (som han var ein gong, og som han har i seg ein stad?). Han kunne f.eks. starte ei tekst med ”Kjære redde vesle gut…” og så skrive i veg fort og flytande med mildt sinn og sjå kva som kom.

Sint okse

Ein mann fortel:

«Fra barndommen husker jeg best de drømmene hvor sinte kuer eller helst okser var etter meg, og jeg såvidt klarte å løpe inn i låven og stenge døra når de kom etter meg.»

Korleis ville det vera å fortelja ein slik drøm frå oksen sin synsvinkel? spør eg drømmaren.

Barndomsdrøm

Så kom endeleg ein bjørn

I natt var det ein bjørn i barndomsheimen min:

Ein bjørn går utan vidare roleg omkring i stua, på kjøkkenet, i spiskammerset. Han ser litt smalare ut enn eg trudde ein bjørn skulle vera, og han er nokså lys, nærmast kvit og litt grå. Eg er litt usikker på om han er farleg, men eg trur i grunnen ikkje det. Eg klemmer han endatil rundt snuten. Blir han terga nå? tenkjer eg. Går han til angrep? Men det gjer han ikkje.

Hei bjørn, velkomen! Kva kan vi få til nå, når du er med? Roleg og sterk, og kanskje litt farleg, dette liker eg! Det har vori lite av ville dyr i drømmane mine.

Denne gongen slår eg opp i Medicine Cards av Jamie Sams & David Carson, St. Martin Press, New York 1999, og eg finn bl.a. dette om bjørnen:

«Bear seeks honey, or the sweetness of truth, within the hollow of an old tree. In the winter, when the Ice Queen reigns and the face of death is upon the Earth, Bear enters the womb-cave to hibernate, to digest the year’s experience. […] To accomplish the goals and dreams that we carry, the art of introspection is necessary.»

«In choosing Bear, the power of knowing has invited you to enter the silence and become acquainted with the Dream Lodge, so that your goals may become concrete realities. This is the strength of Bear.»

«The time has come to regain your authority, for no one knows better than yourself what is proper and timely for your evolution.»

Og så er det enda mye meir til å bli modig og glad av! Har du ein bjørnedrøm, så les i denne boka! I boka kan du lesa om 52 dyr. Boka hører saman med ein dyrekortstokk som du kan trekke kort frå. Dersom du vil ha noko i tillegg til eller saman med drømmestoff, så føreslår eg Medicine Cards. (Boka må sannsynlegvis bestillast frå bokhandelen – iallfall var det slik ved det siste forsøket mitt.) 

Akkurat i dag var det fint at denne bjørnen dukka opp. Kanskje fortel eg kvifor. Seinare.

Er det andre som har drømt om bjørn? Det vil eg gjerne høre om.